2012: Slik kan smoltproduksjonen se ut i fremtiden
Oppdrettsnæring, forskning og leverandørindustri jobber fra alle kanter for å få til å produsere stor laksesmolt i anlegg på land eller i delvis lukkede anlegg i sjø. Selv om det største inntjeningspotensialet for en lakseoppdretter ligger i merda, er det samtidig i merda det er høyest risiko for sykdom og rømming.
Flere oppdrettere vil derfor utvide den beskyttede fasen etter smoltifisering slik at perioden i åpen merd blir kortere.
Produksjonen av settefisk er i endring etter at myndighetene har åpnet for at oppdrettslaksen kan bli inntil 1 kg før den settes ut i åpne nøter i sjø, mot 250 gram i dag.
‒ Det kan være flere fordeler med å øke andelen av laksens produksjonstid på land eller i delvis lukkede anlegg, på bekostning av tradisjonelle åpne merder i sjø. Næringen kan produsere en mer robust smolt, minimere risiko for rømming og sykdom i sjø, og de vil få bedre kontroll med fisken, mener Bendik Fyhn Terjesen i Nofima, faglig leder av konferansen «Fremtidens smoltproduksjon». Konferansen foregikk på Sunndalsøra 23.-24. oktober.
‒ Det er på smoltstadiet vi legger grunnlaget for en robust fisk, sier han.
Forskning fra Nofima gir indikasjoner på at fisk i resirkuleringssystem håndterer overgangen til sjøvann bedre enn i tradisjonelle gjennomstrømmingsanlegg. Det er mindre finneslitasje og gjellelokkskader, og fisken ser ut til å ha det generelt bedre enn i tradisjonelle gjennomstrømmingsanlegg.
Utviklingen i næringen
Bruk av resirkulering av vann i landbaserte anlegg er blitt mer vanlig for å oppnå økt kontroll med oppdrettsmiljøet og for å ta vare på vannressursene, men det er et stykke derfra til å produsere stor smolt i resirkuleringsanlegg. Cato Lyngøy i Marine Harvest innledet konferansen, og hevder han så langt ikke har sett noen systemer som er kostnadseffektive nok for produksjon av postsmolt opp mot en kilo, verken på land eller i sjø.
‒ Men jeg er sikker på at det kommer, sa Lyngøy. Han opplyste også om at ingen nye settefiskanlegg bygges av Marine Harvest uten resirkuleringssystem.
I tillegg til fordelene Fyhn Terjesen peker på, ser Lyngøy muligheten for at en oppdretter med dagens MTB-regler (maksimal tillatt biomasse) også kan øke produksjonen i sjø dersom tilgang på stor postsmolt blir forutsigbar. ‒ Kongstanken må være å redusere produksjonstiden til 12 måneder mot dagens 24 måneder, sier han.
Utfordringer
Frode Mathisen i Grieg Seafood påpekte at fisk fra resirkuleringsanlegg normalt presterer meget godt i sjøen, men at man skal være oppmerksom på at denne fisken har levd under svært stabile forhold. Dette kan være en utfordring når fisken senere skal transporteres og settes i sjø med betydelig mer miljøvariasjon. Han mener derfor det er fordelaktig at fisken på slutten utfordres med mer suboptimale oksygenmetninger for å trenes til å takle forhold utenfor det trygge karet på land.
Kan forebygge ved overvåking
Seniorforsker og molekylær fiskehelsebiolog i Nofima, Harald Takle, er enig med Mathiesen, og mener at fisken som hovedregel bør ha rimelig stabile forhold, og at den må overvåkes.
‒ I motsetning til folk, er fisk dårlig til å formidle hvordan den har det. Med molekylære verktøy kan vi forstå årsakene til at fisken har god eller dårlig helse og dermed optimalisere produksjonen slik at fisken blir mer robust, sa Takle.
Et eksempel Takle viste til, var hvordan overvåkning av stoffer i huden kan si noe om sykdomsrisiko. Molekylære analyser av hudcellene viser en sammenheng mellom økt nivå av lectin og slimceller og redusert motstandsdyktighet mot vintersår hos laksesmolt som har svømt ved for høy vannhastighet. Ved å benytte stikkprøver av helseindikatorer underveis i produksjonen, vil oppdretter ha mulighet til å iverksette tiltak som for eksempel kan hindre sårutvikling og dermed produksjonstap i sjø.
Ikke uten risiko
Brit Hjeltnes i Vitenskapskomiteen for mattrygghet har på oppdrag for Mattilsynet gjort en risikovurdering av resirkuleringsanlegg for settefisk.
Hun la vekt på at trygg drift av resirkuleringsanlegg forutsetter høy kompetanse, og at det er mangelvare i dagens akvakulturutdanninger.
Den mest alvorlige risikoen ved å drive resirkuleringsanlegg, mener hun er å miste kontrollen over nitritt nitrogen. Ellers er total gassovermetning, overfôring og utilstrekkelig partikkelfjerning, blant risikofaktorene de som drifter resirkuleringsanlegg bør være mest oppmerksomme på.
Industripresentasjoner
Det er en rekke leverandører av ulike produksjonssystemer for produksjon av storsmolt på land, og noen arbeider også med systemer for lukkede anlegg i sjø. Flere av leverandørene presenterte spennende løsninger på konferansen.
Trond Rosten i SINTEF fiskeri og havbruk presenterte tall som viser at det er mye som må gjøres for at produksjon av stor smolt på land eller i lukkede anlegg i sjø skal bli kostnadseffektivt. Mens investeringskostnaden per kubikkmeter oppdrettsvolum er på rundt 100 kroner i tradisjonell merd, anslår han ut fra indikasjoner at den vil ligge på 1000-3000 kr for lukket og flytende anlegg i sjø, og rundt 20.000 på land, med dagens forslag til løsninger. Hvis de nye produksjonssystemene skal konkurrere med dagens, må de konstrueres i større skala og sannsynligvis må det tillates større fisketetthet.
På konferansen, som er den andre i rekken, var det 210 deltagere. Det var en overvekt av oppdrettsnæringen og leverandørindustri, men forskere og forvaltning var også godt representert. Konferansen ble arrangert av Nofima og Sunndal Næringsselskap, og den ble støttet av Møre og Romsdal fylkeskommune og Norges forskningsråd.